Ski!

Skitur i nydelig novemberlys! Hverdagslivets stress er som blåst bort etter 2 timers skøyting på Sjusjøen. Fantastiske forhold, tross av det bare er 20 cm snø. Tilsammen er det kjørt opp 100km løyper. I tillegg kommer mange kilometer med ski-o løyper... Søndag er det sesongdebut, dessverre er jeg dårligere forberedt enn noen gang. Skader, sykdom og mye jobb virker definitivt ødeleggende på formen! Men artig blir det lell:)

En premiehund!

-Så var det endelig bevist; Gila er virkelig en premiehund! Til mamma og pappas grenseløse glede oppnådde Gila i dag 1. premie på utstilling! I tillegg fikk hun cert. Så dermed har vi fått et objektivt bevis på det vi alltid har hevdet; nemlig at hun er en av Norges desidert vakreste Gordon Settere:-)

Nå er planen at hun skal hun etterhvert skal ha valper. Mamma og pappa håper å finne en hannhund med Chackies blodslinjer, slik at vi kan videreføre disse. Så hvis alt klaffer vil huset i Hoslegata fylles med viltre Gordon Setter valper til våren:-)

Mens vi venter på vinteren...

Til min store fortvilelse lar snøen vente på seg. Da må man gjøre det beste ut av situasjonen og idag tok Håvard og jeg en rulleskitur til Kikut! På klassiske rulleski var de stivfrosne grusveiene inn til Kikut ypperlige. Godt stavfeste, null trafikk og supert høstvær ga oss faktisk nesten vinterfølelsen! Slike turer gir motivasjon og et kjærkomment avbrekk i en stressende hverdag. Eneste problemet nå er en kranglete akillessene. Den plager meg skikkelig og begrenses treningsmulighetene veldig. Etter dagens treningstur verker den og er superøm, så imorgen må det bli sykkeltur isteden:(

Nydelige høstdager!

Gila og jeg hadde to herlige turer til Aurskog denne helgen.

Herlig høstvær; kaldt og klart. Myrene og småvannene var frosne og bar bud om at vinteren nærmer seg! Etter to uker i Kina med smog og forurenset luft, er det befriende å komme seg ut i ren, norsk natur! Krystallklare dager og frisk luft gir overskudd til en ny arbeidsuke!

Gila er fortsatt ikke fullt restituert etter infeksjonen og derfor ble det bare 3 timer med jakt hver av dagene. Gila gikk fint, selv om hun nok holdtlitt for høyt tempo, og gikk litt for hardt på fuglen.

Utbyttet ble heller labert. Såpass sent på høsten er fuglen vanskelig å komme innpå. Det ble derfor få skuddsjanser, men jeg skjøt i alle fall en orrhøne på lørdagen. I går ble det ingen skuddsjanser, men jeg fanget isteden noen frosne kantareller:-)

Kommende uke skal Benita og jeg være hundepassere i Hoslegata. Mamma og pappa er på fottur på Madeira, så da må vi ta vare på Gila, en oppgave vi setter stor pris på!